Yonne om sjakk og kognitive funksjoner

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner er kognitive funksjonene i hjernen din som gjør at du kan ta rasjonelle beslutninger, styre impulser, regulere atferd og fokusere på det som er viktig. Utviklingen av disse ferdighetene skjer i hjernens frontallapp (pannelapp). Dette starter allerede før fødselen og fortsetter omtrent til det 23. leveåret.

Richard Guare og Peg Dawson (Eksekutive funksjoner hos barn og unge, 2010) har forsket mye på eksekutive funksjoner og skiller dem på følgende måte:

Tenkeferdigheter:

• Planlegging/ prioritering: lage en plan og bestemme hva som er viktigst.
• Organisering: organisere informasjon og materiale.
• Arbeidsminne: huske relevant informasjon mens du utfører komplekse oppgaver.
• Tidsstyring: estimer tid, fordel den og overhold frister.
• Metakognisjon: ta et skritt tilbake for å få oversikt over situasjonen og evaluere

• Impulsundertrykking: tenk før du handler.
• Følelsesregulering: regulering av følelser for å oppnå mål eller kontrollere atferd.
• Vedvarende oppmerksomhet: forbli oppmerksom til tross for distraksjoner.

• Igangsetting av oppgaver: start en oppgave i tide og effektivt.
• Fleksibilitet: å håndtere situasjoner med endringer og tilbakeslag.
• Målorientering: formulere og realisere mål uten å bli satt ut.

Slike utfordringer er ganske vanlig blant elever med ADD, ADHD, autisme og med lærevansker, men også hos mange elever uten diagnose. Problemer med eksekutive funksjoner er heller ikke uvanlig blant evnerike elever.

Eksekutive funksjoner avgjør i stor grad elevenes skolesuksess. Kanskje til og med mer enn intelligens. Det kan derfor være en god idé å trene dem. Eksekutive funksjonene utvikles gjennom repetisjon og øvelse.

Hvorfor bruke sjakk?

Sjakk gir deg en kognitiv utfordring, og er dessuten veldig gøy. De fleste elever liker å spille uten at de egentlig tenker så mye over at de faktisk lærer noe også.

Når du spiller sjakk øver du på å lage en plan. Du må huske planen og trener arbeidsminnet ditt. Du forsøker å implementere planen din gjennom målrettet atferd, men sjansen er stor for at du må være fleksibel fordi motstanderen din forkludrer planene dine. Da blir følelsesreguleringen din satt på prøve. Klarer du å beholde roen eller blir du irritert? Det blir tydelig her at det å spille, utfordrer mange ferdigheter som er utviklet i større eller mindre grad. Du lærer deg å takle det å feile og tape. Du lærer å reflektere over dine egne handlinger. (Hvor gikk det galt? Hva kunne jeg ha gjort annerledes?) Alle disse ferdighetene blir trent når du spiller sjakk.

Mine erfaringer med elever som strever på skolen og sjakk

Hovedaktiviteten under praksisperioden min var individuell veiledning av barn og unge i aldersgruppen 11 til 16 år etter skoletid. Jeg jobbet med elever med ADHD, ADD, autisme og evnerike elever. Spill fungerte utmerket for å bryte litt opp i den formelle veiledningsstemningen, og det ble lettere for meg å få kontakt med elevene. Dessuten fikk jeg mye informasjon om elevenes sosiale ferdigheter og eksekutive funksjoner. Jeg brukte ulike sjakkøvelser i veiledningen med sjakkinteresserte elever som var skreddersyd til deres behov og utfordringer. Her følger noen eksempler.

Responsinhibisjon og konsentrasjon

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev med ADHD som har utfordringer med sin responsinhibisjon og konsentrasjon. I skolearbeid gjetter eleven ofte når oppgaven krever en del konsentrasjon og/eller tar for lang tid. I veiledningen fikk eleven sjakkoppgaver som var passe utfordende for elevens sjakknivå og samtidig ikke tok altfor lang tid for eleven å løse (matt i 2 trekk). Eleven ble ikke fristet til å gjette, øvde isteden på konsentrasjonen sin og opplevde mestring.

Planlegging, organisering og å ta valg

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev som har utfordringer med planlegging og organisering av skolearbeid og det å ta valg i flervalgsoppgaver. Eleven fikk som oppgave å beregne forskjellige varianter fra en sjakkstilling (trene på å tenke fremover). Så ba jeg eleven om å komme med en vurdering av hver enkelt variant og deretter sammenligne med de andre variantene (hvilket trekk vil gi meg den beste stillingen / vinne de mest verdifulle sjakkbrikkene?). På denne måten kunne eleven velge det beste trekket. Etterpå ba jeg eleven om å gi tilbakemelding på hvordan denne strategien kunne overføres til å løse flervalgsoppgaver på skolen.

Vi jobbet også med ruteplan-oppgaver (se diagram) for å øve på planlegging og å tenke fremover.

Ruteplan-oppgave: Ta alle dronninger med springeren din. Det er ikke lov å sette springeren i slag. I denne oppgave øver du på å planlegge og å tenke fremover.

Reflektere over egne spillferdigheter og relatere til daglig skolearbeid

Mens vi spilte sjakk eller løste oppgaver fikk jeg ofte gode samtaler med elevene. Det ble en inngang til å snakke om deres utfordringer på skolen og bidro til å sette i gang en tankeprosess hos elevene. De ble utfordret til å finne løsninger selv. Det fungerte bra å relatere spillferdigheter til det daglige skolearbeidet:

• “Husker du da du spilte spillet? Da kunne du fortsette med et vanskelig nivå. ”
• Og: “Husker du hvordan det føltes da du passerte det vanskelige nivået? Var det verdt å holde ut? ”
• Eller, “Hva gjorde du da du ikke fikk sjansen til å spille trekket du ønsket å spille? Kan du gjøre det nå også? "

Ved å gjøre eleven oppmerksom på sin oppførsel og spesielt suksessopplevelser under spillene, ble det lettere å veilede. Jeg håper du fikk inspirasjon til å bruke sjakk i veiledning med elever etter dette innlegget. Del gjerne dine erfaringer med sjakk og veiledning av elever i kommentarfeltet!