Gjesteinnlegg av Berit Fikse, biblioteket Steinkjer videregående skole
Hadde du spurt meg for 10 år siden, ville svaret på et spørsmål om jeg spiller sjakk, vært nei. Et ganske tydelig nei også. For fram til jeg var godt i gang med 30-åra, var ikke sjakk noe jeg hadde et forhold til. Jo da, jeg hadde så vidt spilt, og jeg visste at vi hadde (og har!) Magnus Carlsen. Jeg hadde også oppdaga tv-sendingene. Men det var sønnen på 4 år som i 2014 fikk meg til brettet.
Siden den gang har det blitt utallige parti og utallige timer til sjakkspilling på heimebane. Ikke minst i periodene det er sjakkmesterskap på tv-en. Da spilles det både i stue og på skjerm. Magnus Carlsen-appen har vi brukt mye, men jeg er ikke bedre enn at jeg en eneste gang har klart slå Magnus 7 år. Da var det vill jubel i stua!
Samtidig: Sjakk er jo best live i min verden. Og da jeg for noen år siden oppdaga at Sjakk & Samfunn kan hjelpe oss i bibliotekene med sjakkutstyr, var veien fra idé til handling kort. Den gang jobbet jeg ved Verdal bibliotek, og takket være utstyret vi fikk, ble det mange sjakkturneringer i biblioteket før coviden bremsa opp fysiske sjakkturneringer for en periode.
Den aller første turneringa vi hadde, mener jeg var på selveste bursdagen til Magnus Carlsen for noen år siden. Det var på oppløpet til VM i langsjakk om jeg ikke husker feil, sjakkfeberen steg i bygda og bursdagen hans falt sammen med at skolene i Verdal hadde planleggingsdag. Jeg hadde i mitt stille sinn håpet på 10 deltakere. Det kom rundt 30! I alderen 6 til 12 år. Og for en stemning! For det snedige med sjakk og turneringer, er modusen som deltakerne kommer inn i. De er så konsentrerte og trivelige, ja god etikette er liksom en del av gamet. Herlig!
I mai i 2021 skifta jeg jobb fra Verdal bibliotek til skolebiblioteket ved Steinkjer videregående. Sjakkbrettene fra Sjakk & Samfunn måtte jeg selvfølgelig la være igjen, og da sjakkmesterskapene rullet over meg rundt juletider, ble savnet stort og veien til å sende en ny e-post til Sjakk & Samfunn kort. Heldigvis kunne også en sjakkinteressert videregående skole få sjakk-starthjelp.
Så langt har det blitt to turneringer i langfriminuttet her ved Steinkjer videregående skole, begge ganger med 16 dedikerte deltakere, på tvers av klasser, fag og vennegjenger. Turneringene kjøres så langt over samme «barneidrett-lest» som ved Verdal bibliotek: Alle som kommer får et deltakerkort ved oppstart. Ved endt sjakkparti markerer de rundt 1 poeng for tap, 2 for remis og 3 for seier. Poengene brukes til å matche nye parti, 1 mot 1, osv. Like før friminuttet er brukt opp, samler jeg inn kortene og trekker to uttrekkspremier blant alle deltakere. Og så får alle en liten sjokolade som takk for deltakelsen.
Så hvorfor har jeg så sansen for - og trua - på sjakk i bibliotek og skole? Det fine – akkurat som på heimebane – er at vi gjør noe sammen. Vi løfter blikket opp fra mobilen og spiller i vei, noe vi trenger litt ekstra nå post-covid. Dessuten: Sjakk er artig, trener konsentrasjonen og er uventa spennende. Vi blir kjent med hverandre, og vi kan spille sammen uten at vi snakker samme språk. Dessuten når jeg også guttene. Alle turneringene så langt, både ved Verdal bibliotek og her ved Steinkjer videregående skole, har brorparten av deltakerne vært gutter. Og det er ikke nødvendigvis hverdagskost når bibliotekarer arrangerer ting.
Derfor, om du spør meg om jeg spiller sjakk i dag, så er svaret kjapt og soleklart:
Ja! Selvfølgelig!