Skrevet av Jon Kristian Haarr, lagkaptein
Olympiaden i sjakk er alltid en begivenhet og er blant verdens største idrettsarrangement. I år spilles Olympiaden i Chennai, India (tidligere Madras), en relativt liten by i Indisk målestokk med snaue 7 millioner innbyggere. Likefullt regnes byen som Indias sjakkhovedstad ettersom det er fødebyen til tidligere verdensmester Vishy Anand og er også hvor Magnus Carlsen overtok verdensmestertronen tilbake i 2013. OL består i år av hele 187 ulike land med totalt over 2000 spillere. Dette er med andre ord et vanvittig stort arrangement hvor man kan møte mer eller mindre alle de største sjakkprofilene og venner fra fjernt og nær.
Før turneringen var forventningene til Norges OL-lag skyhøye. Med en historisk tredjerangering(!) basert på ratingsnitt, et ungt lag og med verdensmesteren i spissen så er det klart at dette kunne bli virkelig femonenalt.
Laget, med undertegnede lagkaptein i spissen, ankom Chennai kl. 08.00 på morgenen, tirsdag 26. Juli. På tross av relativt stor avstand fra Norge til India er det kun 3,5 timers tidsforskjell, men lite og dårlig søvn ble det på flyet for de aller fleste og vi hadde behov for å bruke en dag for å hente oss inn igjen. God stemning var det likevel på reisen og vi ble innlosjert på et vanvittig fint 5-stjerners hotell 20 minutters kjøretur fra spillelokalet.
Været har vært upåklagelig. Yr hadde i forkant av reisen meldt om masse regn, men så langt har det kun vært sol å se og rundt 33 grader. Mens noen av oss har fått litt brunfarge har noen andre gått på mer eller mindre sol-smeller og Frode Urkedal har fått tilnavnet “lobsteren”. Det kan også meldes om utrolig god mat på hotellet, ingen mageproblemer (immodiumen er med i toalettmappen), en-spretten annehver dag, gode treningsrutiner og flott badebasseng! Selv om vi er rett ved havet er det dessverre ikke bademuligheter her ettersom Indiahavet mildt sagt er lumsk og undervannsstrømmer kan dra intetanende rett ut på havet.
Sjakk-messig har det dessverre gått litt trått så langt med spesielt to dårlige resultater.
I første runde møtte laget Libanon som vi vant komfortabelt mot, 3,5-0,5. Magnus valgte å stå over første runde ettersom han ankom en dag etter resten, direkte fra Kroatia hvor han nettopp spilte en turnering.
I andre runde ble det derimot storeslem med 4-0 og Magnus ble med på laget. Interessen for Magnus i India skal sies er forsiktig sagt enorm. Horder av mennesker står både inni spillelokalet (vel og merke utenfor sperringer) og utenfor i håp om å få et glimt av verdensmesteren og det er bokstavelig talt en kamp hver dag for å komme seg ut fra spillelokalet og inn i bilen som frakter ham til hotellet.
I tredje runde skulle vi spille mot et annet ungt lag, nemlig Italia, men vi var klare favoritter med god ratingmargin på alle bord. Likevel ble det et forsmedelig tap i denne runden da både Magnus og Aryan fikk lite ut av sine stillinger og Jon Ludvig og Johan-Sebastian gikk på leie tap.
Fjerde runde ble også en nedtur med uavgjort mot et mye lavere rated Mongolia. Det hjalp ikke at Magnus vant soleklart på førstebordet når Frode gikk ned på siste og Jon Ludvig og Aryan spilte remis.
I dag (02.08) ble det heldigvis en liten opptur med seier mot det overpresterende laget Zambia.
I morgen møter vi Australia og som Magnus så fint påpekte så har vi vel nå omtrent vunnet i verdensdels-bingo!
Laget er fortsatt med godt mot på tross av litt laber sjakkspilling og vi må bare minne oss selv på at dette er en veldig lang turnering over hele 11 runder. Etter i morgen er vi halvveis og det er utrolig mye som kan skje hvis vi får noen greie seiere i matchene som kommer.
Over og ut så langt.
