18. apr. 2017
Forbund
NSFs anbefalte kvalitetsberegning
- Denne saken er mer enn 3 år gammel og innholdet kan være foreldet
IA Otto Milvang sitter i FIDEs komité for turneringsoppsett (Foto: Bjørn Berg Johansen)
Det er mye uklarheter omkring kvalitetsberegning, sjakkturneringens «målforskjell». Derfor har NSF nå kommet med en anbefaling på dette området.
– Denne standarden er også oversendt Turneringsservice, som vi regner med vil implementere dette i fremtidige versjoner, sier IA Otto Milvang, som har ledet gruppen som har utarbeidet anbefalingen. Milvang sitter også i FIDEs komité for turneringsoppsett (FIDE Systems of Pairing and Programs Commission).
– Bruk Buchholz
I all hovedsak består anbefalingen i å gå bort fra det som per nå er standard i Turneringsservice og FIDEs anbefalte kvalitetsberegning, gjennomsnittlig FIDE-ratingmotstand.
– FIDE lager sine anbefalinger for stormesterturneringer og tittelturneringer. For at gjennomsnittlig ratingmotstand skal brukes, bør de fleste spillere ha en etablert og stabil rating. Det er ikke noe vi kan forvente i NGP- og klubbturneringer, og vi vil ikke anbefale denne kvalitetsberegningen i de fleste norske turneringer, sier Milvang.
Derfor har NSF kommet fram til en anbefalt kvalitetsberegning som NSF oppfordrer alle til å bruke i sine sveitserturneringer.
IA Henrik Sjøl er turneringssjef i Norges Sjakkforbund. Foto: Bjørn Berg Johansen
– I all hovedsak: bruk Buchholz, sier turneringssjef i Norges Sjakkforbund, IA Henrik Sjøl.
NSFs anbefalte kvalitetsberegning
Buchholz er i de fleste tilfeller lik den tradisjonelle monradkvaliteten, og et system for kvalitetsberegning som de fleste kjenner godt. Buchholz er summen av motspillernes poengsum, og er en av de mest brukte kvalitetsberegningene i dag.
NSFs anbefalte kvalitetsberegning er altså som følger:
- Poengsum
- Buchholz, median (kun ved 7 runder eller mer)
- Buchholz, dårligste strøket
- Buchholz, ingen strøket
- Gjennomsnittlig FIDE-ratingmotstand
– Fordelen med å ha en anbefaling er at det blir enklere for turneringsledere å forholde seg til dette. Det blir forutsigbart både for deltakere og turneringsledere, sier Sjøl.
Problemet med kvalitetsberegninger, er at ingen av kvalitetsberegningene er perfekte. Dermed får man ofte diskusjoner om resultat. Men en felles standard, som de fleste i Norge bruker, vil bidra til å skape mer forutsigbarhet og mindre diskusjon.
– Ulempen med Buchholz er at spillere på et lavt bord kan avgjøre hvem som vinner turneringen. Samtidig er det jo slik at den som har møtt motstandere som har gjort det bra, har hatt en tyngre vei mot sin score, enn den som har møtt motstandere som har gjort det dårlig. Derfor oppleves ofte Buchholz som en veldig rettferdig kvalitetsberegning, avslutter IA Milvang.