Gratulerer med kvinnedagen!

WIM Sheila Stanford

WIM Sheila Stanford, sjakkspiller og underviser. Har flest landslagsparti for Norge, uansett kjønn.

Hvordan opplever du det å være kvinne i sjakkmiljøet i Norge?

Stort sett er jeg bare sjakkspiller og jeg opplever oftest at kjønnet mitt ikke er viktig for verken meg eller motstanderne mine. Heller ikke for sjakkelevene mine er det i utgangspunktet viktig at jeg er kvinne. Men jeg har noen erfaringer som kan hjelpe elevene mine, faktisk uavhengig av deres kjønn. De negative opplevelsene jeg har hatt fordi jeg er kvinne har herdet meg og har gitt meg noen overlevelsesstrategier og erfaringer som er veldig nyttige både på brettet og utenfor sjakkmiljøet.

Opplever du at det er likestilling i sjakken i dag?

Nei, det er det virkelig ikke. Kvinner er ikke synlige nok som sjakkspillere, dommere, trenere, eksperter eller meningsbærere. Det brukes ikke nok partier spilt av kvinner, og alt for mange kvinner rapporterer om ubehagelige opplever som ikke taes tak i.
Det er mange flere eksempler. For noen år siden telte jeg bilder på forsidene av Norsk Sjakkblad. Jeg finner ikke tallet nå, men det var svært få bilder av jenter og kvinner. Det samme gjaldt antall partier av jenter og kvinner.
Ansvaret for å være mer synlig ligger også hos kvinnene, men når minoriteten er såpass liten, så er det vanskelig for mange å være den som "tar plass".

Hvorfor tror du det er så få kvinner som driver med sjakk i Norge?

Det er det kulturelle årsaker til. Det er ved å bli en bedre balanse nå. Flere klubber og arrangementer tenker nå på å invitere kompetente kvinner. Da jeg vokste opp, savnet jeg kvinnelige rollemodeller. Jeg ble både med rene ord og på ulike andre måter fortalt at en jente ikke kunne bli like god som en gutt i sjakk. De aller fleste jeg spilte mot hadde aldri tapt for en jente, og gjorde en ekstra innsats for at jeg ikke skulle være førstemann(!). På en helgeturnering for noen få år siden, var det en mesterspiller som faktisk sa til meg før partiet: "Jeg har aldri tapt for en jente før". Heldigvis vant jeg det partiet!
For meg var og er spenningen med spillet utrolig mye viktigere enn kjønnet på motstanderne mine. Men for mange er det ikke så fristende å dra på turnering når det kun er 1-3 jenter og hundre gutter og menn.

Hvem er den kvinnen som inspirerer deg mest?

Da jeg vokste opp, fulgte jeg Polgar-søstrene og Pia Cramling. Nå er det så mange gode resultater av kvinner at jeg stadig vekk blir inspirert av nye sjakkspillere. De kvinnelige rollemodellene jeg har trengt de siste par tiårene er de som klarer å kommunisere og skape forståelse for de ekstra utfordringene jenter og kvinner møter, og da har blant annet Jennifer Shahade vært gull.

Hva er din beste sjakkopplevelse?

Det er alle de gode opplevelsene på brettet og i sjakkmiljøet som gjør at jeg fortsetter å spille og å trene, og jeg kan ærlig talt ikke velge mellom dem.

Har du noen ord du vil si til unge jenter (og kvinner i alle aldre) som vil starte med sjakk?

Sjakk beriker livet ditt på veldig mange måter. Det er ikke noe problem å starte med sjakk som voksen selv om du ikke spilte som ung. Vi ønsker oss et mer mangfoldig miljø, og da trenger vi blant annet flere kvinner. De aller fleste vil ta deg godt imot. I sjakk er kjønnet ditt like lite relevant som øyenfargen din når det gjelder selve prestasjonen.

Bør forbundet gjøre noe annerledes når det kommer til kvinner i sjakken?

Ja, først og fremst vise med konkrete handlinger at man tar kvinnenes erfaringer og meninger på alvor.
Når jeg ved flere anledninger har rapportert om ubehagelige opplevelser, så har det ikke blitt tatt skikkelig tak i. Jeg forstår det delvis skyldes at frivillige i styre og stell har begrenset med tid og helst vil jobbe med positive saker. Men mønsteret er usunt for miljøet. Jeg vet det er flere jenter og kvinner som har sluttet etter dårlige opplevelser der forbundene ikke har vært hjelpsomme.

Forbundene har ikke fulgt opp innspill fra jentene og kvinnene. Etter en større spørreundersøkelse til eksisterende og tidligere medlemmer trodde jeg faktisk noe skulle skje. Det endte med en liste med forslag til tiltak. Og deretter har det vært stille.

Forbundene har tatt og tar fortsatt avgjørelser uten å involvere kvinnene det gjelder. Nå sist under EM for lag høsten 2021.

Det kommer stadig nye frivillige inn i styrer og stell som mangler den historiske erfaringen med hva som er gjort eller sagt tidligere. De involverer ikke oss kvinnene som har spilt i de norske forbundene i flere tiår. Slik ender de opp med å gjenta de samme type feil år etter år. Det er en del sterke meninger blant menn i styrer og stell om hva årsaken er til at det er så få kvinner. De tiltakene de gjennomfører eller ikke gjennomfører går ikke utover dem, de går utover oss kvinnene som er i miljøet. Gode holdninger kommer ikke av seg selv, og må jobbes konkret med helt fra toppen av organisasjonene.

Kvinnelandslaget har ikke noensinne hatt en kvinnelig trener, og såvidt jeg vet har NSF aldri henvendt seg til noen heller. Vi på laget blir stort sett aldri spurt hvem vi vil ha som trener, om vi er så heldige at vi i år har noen i forbundet som forstår at trener er viktig.

Det viktigste rekrutteringstiltaket de siste par årene, Dronningspranget, ble opprettet og er drevet helt utenfor forbundene.

Jeg vil trekke frem Skolesjakken og Sjakk&Samfunn som prosjekter der man har passet på god representasjon av kvinnene i alle ledd.

I NSF spesifikt har flere av lederne sagt de siste årene at man ønsker å satse på kvinnene, men det er gjort absolutt ingenting. Jeg har i alle år hørt at det skyldes at man mangler penger. Mye av det jeg har etterlyst, som å sørge for kvinnelig representasjon hadde ikke kostet mer penger, bare litt ekstra fokus og genuin interesse i problematikken.

Flere arrangører som Harstad, Kragerø og Greveløkkka har vist at det er mulig å få opp kvinnenandelen ved å invitere jenter og kvinner som deltagere eller som trenere.

Jeg tror mange av klubbene gjerne skulle hatt flere kvinnelige medlemmer, men at de trenger tips og innspill til hvordan de kan få det til. Der kunne forbundene ha satt inn langt større ressurser.

Helt til slutt, noen generelle ord og tanker du har om "kvinner og sjakk" som ikke passer inn i de andre spørsmålene?

Jeg er egentlig grundig lei av at dette fortsatt er en problemstilling. Det er ubehagelig å være en av dem som er med på å ta opp dette gang på gang, samtidig som jeg ikke kan leve godt med å bare trekke meg unna og spille kun mitt eget spill.
Jeg er redd for at slike vinklinger skremmer sjakkinteresserte jenter og kvinner vekk fra miljøet, og det er jo det motsatte vi ønsker å oppnå.
Egentlig betyr kjønn ingenting når man spiller sjakk, så cluet er å finne kombinasjonen som arbeider med å øke kvinneandelen og minske negative opplever hos jentene og kvinnene, og som samtidig ikke er med på å forsterke frontene.

Sara Marie Skaug Bjørkly

Sara Marie Skaug Bjørkly. "Jeg er 29 år, kom inn i sjakken som voksen og ble helt bergtatt. Jeg var med på å starte Dronningspranget som jeg nå er prosjektleder for, fordi jeg ofte følte meg alene og i en særstilling som kvinne i sjakken - og der fant jeg et sterkt behov for å tilrettelegge bedre for et kvinnefellesskap og for kvinnerekruttering. Ellers er jeg i foreldrepermisjon og studerer økonomi og administrasjon."

Hvordan opplever du det å være kvinne i sjakkmiljøet i Norge?

Det er tosidig. Jeg opplever det som mer utfordrende enn å være kvinne i mange andre miljøer. Dette tror jeg er på grunn av at det er så få kvinner, at miljøet i mye større grad ikke helt har lært seg hvordan å unngå sexisme og guttastemning. Samtidig opplever jeg at det er mange som er ekstra støttende ovenfor meg som kvinne, og som heier meg frem.

Jeg merker også (på godt og vondt) at alt jeg gjør og sier legges mer merke til, noe som gjør at det er skumlere å mene noe, å spille, å gjøre noe og å engasjere seg i saker.

Aller helst skulle jeg likt å bare måtte være meg, og ikke forholde meg til denne særstillingen som kvinne. Dette opplever jeg når jeg spiller og diskuterer sjakk med andre kvinner - noe som er veldig oppløftende!

Rent biologisk stresser jeg litt med hvordan jeg skal sjonglere fullamming og Langsjakk.

Opplever du at det er likestilling i sjakken i dag?

Nei.

Hvorfor tror du det er så få kvinner som driver med sjakk i Norge?

Jeg tror det er en ond sirkel. Det er få kvinner som driver med sjakk fordi det er få kvinner som driver med sjakk.

Få kvinner fører til et mannsdominert miljø som fører til at det er vanskeligere å være kvinne og å få innpass som kvinne.

Hvem er den kvinnen som inspirerer deg mest?

Min tomåneder gamle datter :-)

Hva er din beste sjakkopplevelse?

Sjakk-VM i London 2018

Har du noen ord du vil si til unge jenter (og kvinner i alle aldre) som vil starte med sjakk?

Finn jenter, kvinner og venner du stoler på og kan diskutere fritt med om vanskelige situasjoner - ikke la deg bli tråkket på, og stå på! Sjakk er det gøyeste som finnes!

Bør forbundet gjøre noe annerledes når det kommer til kvinner i sjakken?

Her er det veldig mye som kan gjøres og mye som kan taes tak i. Det er også mye som er i ferd med å skje for tiden, og det er spennende! Forbundet bør sørge for at planer, initiativ og tiltak ikke dabber av. Det bør jobbes for å synliggjøre de tilbudene som eksisterer, det bør bli satt av mer penger - det bør søkes om mer penger, og det bør dannes sterkere kanaler for å lytte til de kvinnene i miljøet som har kritikk.

Helt til slutt, noen generelle ord og tanker du har om "kvinner og sjakk" som ikke passer inn i de andre spørsmålene?

Jeg vil gi ekstra ros til Sortland og Søråshøgda som har gjort en merkbar innsats for å rekruttere kvinner i det siste! Samt til Stjernen for å skape en så stor og aktiv kvinneandel!
Også synes jeg det er litt skamfult for de store og sterke klubbene i Eliteserien som ikke klarer å stille med kvinner på laget, at de ikke får til nettopp dette.

Ida Landsverk

Ida Landsverk. "Jeg heter Ida Landsverk, er 33år og begynte spille sjakk rundt 2013/2014. Jobber som lærer i realfag på videregående skole. Samboer med Torbjørn Ringdal Hansen"

Hvordan opplever du det å være kvinne i sjakkmiljøet i Norge?

Det er litt todelt. I forbindelse med å spille, trene, være med på kurs og turneringer osv, så opplever jeg det som positivt. Jeg tenker egentlig veldig lite på kjønn i disse sammenhengene, men mulig jeg er litt herdet da jeg stort hele livet har drevet med mannsdominerte hobbyer/idretter. Men når det kommer til miljøet i selve forbundet, det organisatoriske og prosessene der, så har jeg ikke like positive opplevelser. Det er flere eksempler på hvordan kvinnesjakken har blitt et nedprioritert tema på flere områder, og at kvinnene som deltar i "styret og stell" ikke blir godt nok tatt vare på og lyttet til.

Hvorfor tror du det er så få kvinner som driver med sjakk i Norge?

Det er det nok veldig mange årsaker til. Det finnes en rapport utarbeidet av kvinnerekrutteringsutvalget bestående av Vibeke Ekeland Grønn, Ellen Carlsen og Vilde Bjerke som belyser dette temaet og også bekrefter at årsakene er mange. Men jeg tror det er mest kulturelle årsaker, at kvinner opp gjennom historien ikke har blitt like mye satset på som menn, det har manglet kvinnelige rollemodeller som har blitt løftet frem i lyset, og nettopp det faktum at kvinner er i mindretall gjør det også vanskeligere å beholde de. Det er nok en del som tenker på at de er i så stort mindretall når de f.eks drar på turnering eller vurderer å bli med på kurs eller ulike treningsopplegg.

Hva er din beste sjakkopplevelse?

Mange fine opplevelse både sosialt og sjakklig. Men det var ekstra gøy å bare reise rundt med Torbjørn i Europa i nesten fem uker, og konstant spille sjakkturneringer.

Har du noen ord du vil si til unge jenter (og kvinner i alle aldre) som vil starte med sjakk?

Det er bare å begynne! Kjempehyggelig miljø, og spillet i seg selv er veldig fascinerende og gøy. Jeg startet i voksen alder og har hatt stor glede av hobbyen på mange måter. Du kommer mest sannsynlig til å bli veldig godt tatt i mot i din nærmeste sjakk-klubb! ;)

Bør forbundet gjøre noe annerledes når det kommer til kvinner i sjakken?

Vel, en start hadde jo vært å virkelig studere rapporten fra kvinnerekrutteringsutvalget, involvere de som utarbeidet rapporten og andre kvinner i miljøet, og faktisk gjennomføre noen tiltak basert på analysene. Dette ble stadig utsatt når jeg satt i styret. Det var en annen stor sak som tok mye tid akkurat da, men jeg mener det likevel kunne blitt satt av tid og blitt prioritert. Dessuten er det flere klubber som har lykkes med å få opp kvinneandelen betydelig, og forbundet kunne kanskje jobbet mer med å få innspill på hvordan de har fått det til, og at disse tipsene kan overføres til andre klubber. Og som i de fleste organisasjoner, er det veldig viktig at det er god kultur på toppen i organisasjonen. Dette vil få positive ringvirkninger for bredden også. Da må kvinnenes innsats synliggjøres og verdsettes. Både spillere, trenere, dommere, de som jobber i styre og stell, i forbundet, med sjakk og samfunn, med skolesjakken osv.

Sylvia Johnsen