Gratulerer med dagen til alle våre kvinnlige medlemmer!

–Jeg føler meg litt privilegert når jeg hører på Silje snakke om hennes begynnelse i sjakken. Det var allerede et godt etablert kvinnemiljø i Stjernen da jeg startet der, forteller Sara.

Hun begynte å spille sjakk under pandemien etter brorens mangeårige forsøk på å rekruttere henne til sjakken: – Jeg hadde dessverre en tanke om at sjakk hovedsakelig var for konkurranselystne realfagsmenn, og ikke for meg.

Så feil kan man altså ta. Sjakk var absolutt noe for henne, og nå sitter hun med et NM-gull i banken.

Silje på sin side har spilt sjakk hele livet: – Jeg startet da jeg var 5-6 år og spilte min første BGP-turnering da jeg var 8 år. Jeg tok en pause da jeg fikk barn. Det bare ble litt sånn. Jeg spilte et parti i østlandsserien for 4 år siden, men har ikke spilt noe mer før jeg spilte NM nå.

Det at hun ikke hadde spilt på mange år gjorde at hun hadde en helt annen ro inn i turneringen. Det var ingen forventninger, hun skulle bare kose seg med sjakken. Noe hun helt klart gjorde, for hun ente opp med å gå helt til topps

Som nevnt var NM for kvinner og jenter den tredje turneringen Sara har deltatt i: – Jeg har spilt i klubbturneringen til Stjernen og har spilt en runde i seriesjakken, men NM var den første rene kvinneturneringen jeg har spilt i.

Sara forteller videre at når hun skulle melde seg på sin første turnering, skummet hun deltakerlisten etter andre kvinner: – Jeg ville helst delta i en turnering der andre kvinner også spilte. Dersom det kun var meg og jeg tapte alle partiene mine var jeg redd for at bidraget mitt til sjakken ville være å forsterke fordommer mot kvinner i sjakk.

Silje er helt enig med Sara her og legger til at hun har kjent på de samme følelsene, særlig i landslagssammenheng: – Det går ikke an å bare være en sjakkspiller, man er en kvinnelig sjakkspiller som representerer alle kvinner hver gang vi setter oss ned for å spille.

Sara forteller at hun har en liste på mobilen over ting menn i sjakken forteller henne om kvinner: – Blant annet er vi visstnok både for høflige og samtidig «veldig aggressive om dagen». Det skal ikke være lett!

Silje slenger seg på og forteller at hun har fått høre at kvinner ikke kan bli gode fordi de spiller for passivt/aggressivt. Fellesnevneren er at det ikke er sjakkspilleren Sara som er for høflig eller sjakkspilleren Silje som er for aggressiv, det er kvinner generelt som blir sett på som dette, og naturlig nok må Sara og Silje også ha disse egenskapene fordi de er kvinner.

For Sara er det viktig å presisere at de aller fleste mennene og kvinnene hun har møtt har vært veldig imøtekommende og inkluderende. Særlig har klubbvenner i Stjernen og miljøet og arrangementer knyttet til sjakkpuben The Good Knight vært til stor glede.

– Som ung jente er det mange tilbud til jenter, men som voksen er det ikke så mye. Jeg var som regel den eneste kvinnen på klubbkveldene i sjakklubbene jeg spilte i. Det er ikke som Stjernen nå. Det var ikke så lett å få med flere, forteller Silje.

Sara slenger seg på: –Det at vi er flere gjør det lettere å få med andre også. De andre kvinnene i Stjernen er viktige for meg. Det gjør det lettere å dra på turnering når vi kan dra sammen. Nå på NM på Hamar var det flere kvinner fra Stjernen, og det gjør noe med det sosiale når vi drar samlet. Det er mye lettere for meg å melde meg på for eksempel Fagernes når jeg vet at andre Stjernen-kvinner også skal dit.

Det er styrke i å være flere, og et tiltak man bruker aktivt i sjakken er å ha turneringer bare for kvinner og jenter. Som et verktøy for likestillingen er dette et omdiskutert verktøy: – Som barn var det ikke så mange andre jenter som spilte. Man blir litt utenfor. Jente-NM var utrolig viktig for meg. Jeg fikk venninner, og jeg fikk se at det var andre jenter som også spilte sjakk, forteller Silje.

Samtidig forteller Silje at hun stadig blir spurt om hvorfor det er egne kvinneklasser. Sjakk er en av de få sportene hvor menn og kvinner kan møtes med de samme forutsetningene, og mange mener det er rart at man likevel velger å dele opp i åpenklasse og kvinneklasser.

Det sosiale aspektet ved disse turneringene er avgjørende. Det å møte andre jenter og kvinner har vært veldig viktig for både Silje og Sara. Som Sara sier: – Å spille rene kvinneturneringer gjør at man slipper å forholde seg til å være annerledes eller å skulle forklare og forsvare kvinner i sjakken.

Silje legger til at sjakk er moro, og man vil jo bare holde på med hobbyen uten så mye fokus på at man er kvinne. Begge kvinnene er enig i at rene kvinneturneringer er et fint og viktig supplement til de åpne turneringene.