Da vi kom ut av flyplassen omfavnet varmen oss som et mykt teppe.
Jeg skulle ønske en slik formulering faktisk dekket det klimasjokket det var å møte 29 grader og 80% luftfuktighet etter midnatt. Den eneste måten den beskrivelsen kunne passe, var om det nevnte teppet var varmt, tungt og vått. Da begynner vi å nærme oss.
Rundt oss er det mer biler, og jeg bruker beskrivelsen i dens aller løseste form, enn det egentlig er plass til. Det prates fort og hoder bobber rundt på en måte som minner om en sånn Hopptimist-figur.
Ok. Dette virker fælt, men det er ikke det. Ja, det er varmt og jeg sliter med å være sikker på om lufta egner seg best til pustes eller spises, og de fleste bilene henger sammen ved hjelp av gaffatape og binders. Men, folka er blide, vennlige og hjelpsomme. Hodebobbingen er kultur, en del av kommunikasjonen og betydningen kan minne om "bobb bobb" fra the Julekalender. Jeg må også si at jeg er veldig imponert over hvor mye det indiske forbundet og byen har klart å stelle i stand på den korte tiden se hadde. Sjakk er over alt. Logoen er malt på murer, skilt med bilder av hesteskikkelsen Bahntu, maskoten er å finne på overraskede steder, busskur er malt i sjakkmønstret. Jeg nevnte dette for en av de ansatte på den norske ambassaden her i India, en veldig trivelig dame som heter Manu. Hun svarte litt tørt at det var ganske lett å få tak i billig arbeidskraft her i India. Forskjellene her er enorme, det finnes nok egne områder der flesteparten enten er rik eller fattig, men slike ghettoer har jeg ikke sett. I byen er velstand og fattigdom synlig i en fargerik miks. Vi kjører ned gater og ser helt ny og moderne butikk som selger Sketcher sko, på hver side ligger slitte murbygg som ser ut til å falle fra hverandre Fra det ene huset selges murstein, fra det andre selges matvarer, prydet av bur fulle av høner som har gitt opp viljen til å leve. Vi er på den andre siden av kloden, og det merkes.
Jeg er her for forbundene våre. Primært er jeg her som delegat i FIDEs kongress, sendt for å avlevere Norges stemmer i valgene som begynner på søndag. Hele verden er her, over 200 forskjellige nasjoner er samlet. Jeg bruker anledningen til å bli kjent med sjakkverden og snakke meg varm om våre interesser. Alt fra å støtte Ole Christian Moens kandidatur til FIDEs Ethics Committee, hvor vi vet han vil gjøre en fantastisk jobb, til å snakke om støtte til turneringer, kvinner i sjakk, sjakk i skolene og mer. Vi har hatt møte med den norske ambassaden i India. De kom ned fra New Dehli for å møte spillerne våre og USF-akademiet. Det var et hyggelig møte der vi fikk høre om ambassadens og Norges arbeid i India, og de fikk bli litt bedre kjent med lagene våre, en innføring i samfunnsprosjektene våre og høre om arbeidet i USF-akademiet.
I dag begynner det internasjonale sjakkforbundet, FIDE, sin kongress, og i tillegg til valg skal vi gjennom alt fra aktivitetsplaner, strategi for årene som kommer til budsjett. I valget av president har styret besluttet å støtte ukraineren Andrii Baryshpolets og danske Peter Heine Nilsen. I tillegg skal det velges flere andre visepresidenter.
Vi er en liten nasjon, Chennai alene har ca. det doble innbyggertallet enn Norge, men vi synes.
Det er et privilegium for meg å kunne være her og jeg er takknemlig for erfaringer jeg tar med hjem herfra.
