FRA SYMASKIN TIL SJAKKSUKSESS - En historie om NM for jenter og kvinner

Teksten du nå har begynt å lese handler om flere turneringer som tidvis sklir inn i hverandre, og det er nok hensiktsmessig å begynne med noen begrepsavklaringer:

Landsturneringen:
Årlig turnering som ikke er kjønnsspesifikk, og åpen for alle. Kalles også NM. Med mange nivå- og aldersklasser er det vanligvis mange hundre deltakere. Vinneren av øverste klasse (eliteklassen) blir norgesmester. Vinnerne av aldersbestemte klasser blir norgesmester i klassen (norgesmester i lilleputt etc.)

NM for kvinner
Ble mellom 1938 – 1972 avholdt mange ganger som egen klasse i landsturneringen. Vinneren ble norgesmester for kvinner.
Fra 2019 avholdt som separat, årlig turnering med nivåinndelte klasser. Ble i 2020 slått sammen med NM for jenter. Vinneren av øverste klasse (eliteklassen) blir norgesmester for kvinner.

NM for jenter
Ble dannet i 1988 for jenter under 20 år, med aldersspesifikke klasser.
Har blitt avholdt årlig siden da, og ble i 2020 slått sammen med NM for kvinner. Vinnerne av aldersbestemte klasser blir norgesmester for jenter i klassen (norgesmester for jenter i lilleputt etc.)

De harde trettiårene: Damesjakklubb og vår første norgesmester for kvinner

Vi går rundt hundre år tilbake i tid, til det jeg opplever som en naturlig begynnelse på denne historien. Året er 1923, og i Bergen bestemmes det at man skal opprette egen dameavdeling under Bergen Schakklub. Dette ble en stor suksess, og før en uke var gått hadde det allerede blitt inntegnet 75 kvinnelige spillere [1]. Bergensmiljøets største stjerne het Sofie Synnevåg, og hun skulle skrive nasjonal sjakkhistorie da hun i 1926 ble den første norske kvinnen som deltok i en landsturnering [2]. Året etter spilte hun i verdens første VM for kvinner – en turnering med tolv deltakere, hvor Synnevåg kom på 11. plass. Verdensmesteren ble ingen ringere enn Vera Menchik, som skulle beholde tittelen frem til sin død i 1944, og som blant annet skulle slå Max Euwe et par år før han ble historiens femte verdensmesteren i sjakk. En irrelevant opplysning som jeg ønsker å nevne for fun facts skyld: tre av de tolv deltakerne i det første VM for kvinner het Edith.

Kanskje var Bergensmiljøet og Synnevågs deltakelse i verdensmesterskapet til inspirasjon da Oslo og Omegn Sjakkrets invitere til kvinneturnering i 1933. Mange av byens sjakkinteresserte damer møtte hverandre for første gang her. Å ha andre kvinner å spille med må ha gitt mersmak, for da turneringen var over bestemte de seg for å danne sjakklubb, og slik ble Oslo Damesjakklubb grunnlagt i 1933 [3], med jevnlig sjakkskole og møter [4]. Etter noen år med aktivitet bestemte klubben seg for å, sammen med Grimstad Sjakklubb, høre om ikke landsturneringen i Grimstad kunne danne en egen kvinneklasse, og som sagt, så gjort – forutsatt at mer enn fire deltakere meldte seg påi. I 1938 ble dameklassen en del av landsturneringen, og norsk sjakk fikk sin første kvinnelige norgesmester i Catharina Skjønsberg fra Oslo Damesjakklubb.

I 1939 brøt som kjent andre verdenskrig ut, og i årene som fulgte ble ikke landsturneringer arrangert. Oslo Damesjakklubb fortsatte å møtes i hemmelighet under krigen og arrangere klubbturneringer [5].

Etterkrigstiden: Kvinneklasser og symaskiner

I 1945 ble landsturneringen arrangert igjen, og året etter var kvinneklassen tilbake. Med noen unntak ble dameklassen en fast del av landsturneringsprogrammet de neste femten årene.
Å være kvinnelig sjakkspiller på 50-tallet var nok ingen dans på roser, noe som blant annet kommer til uttrykk i de lave deltakerantallene (det var vanligvis rundt fem deltakere i landsturneringens kvinneklasse). Premiene i sjakkarrangementer rettet mot kvinner vitner om at kvinnenes frihet til å skape et fritt og selvstendig liv utenfor hjemmet nok ikke var hovedprioritet på denne tiden: da det ble invitert til sjakkkveld for kvinner på Stabekk i 1954, kunne arrangøren for eksempel by på «vakre premier i keramikk med sjakkmotiver, og hvem av våre damer vil vel ikke komme hjem til den respektive med et slikt trofe?» [6]. Fem år senere kunne norgesmesteren stolt komme hjem fra landsturneringen med en flott sølvpokal, mens den kvinnelige norgesmester fikk en symaskin.

Det var likevel noe støtte å hente fra mannlige sjakkolleger – blant annet uttalte Arne Krogdahl, tidligere Norgesmester og olympisk deltaker, seg «meget rosende» om Tora Mølmann i avisen Nidaros i 1955, «og mente at hun skulle ha gode muligheter for å gå helt til topps i norsk damesjakk om hun for alvor gikk inn for sjakken» [7]. Om Mølmann lot seg inspirere av kongepokalinnehaverens oppmuntrende ord vites ikke, men at hun kunne nå toppen var helt riktig – hun ble nemlig norgesmester for kvinner i de fem påfølgende mesterskapene, fra 1957 til 1962 (det ble ikke avholdt i 58), og er med det fortsatt den som har blitt norgesmester for kvinner flest ganger gjennom historien [8]. Andre kvinner som utmerket seg på denne tiden var Sofie Synnevåg fra Bergen og Mary Klingen, som begge ble norgesmestere for kvinner tre ganger.

60- og 70-tallet: Katter på hundeutstilling

Utover 60-tallet ble det utfordrende å arrangere kvinneklasse fordi det var for få deltakere. Under landsturneringen i 1962 merket flere aviser seg at en av kvinnene, Wenche Eriksen, «ønsker å delta i klasse II sammen med herrene». Det var ikke første gang en kvinne stilte i en av de åpne klassene, men det var sjeldent nok til å få oppmerksomhet i dekningen av landsturneringen. Blant annet kom denne kommentaren i Sandefjords Blad: «Tilslutt vil vi nevne Wenche Eriksen … som spiller i annen klasse og som ikke var snauere enn at hun slo sin mannlige motstander» [9].

Dette ble siste året med kvinneklasse i landsturneringen foruten én gang i 1972. Anniken Omholt-Jensen vant da turneringen, foran blant annet tvillingsøsteren Marianne [10]. Neste NM for kvinner skulle ikke arrangeres før nesten femti år senere, og tilfeldighetene ville for øvrig ha det til at også norgesmesteren i 2019 skulle vinne turneringen foran blant annet tvillingsøsteren sin.

Da Tønsberg Blad besøkte landsturneringen i 1974, kunne journalisten melde at kun tre av de 378 deltakerne var kvinner [11]. Et innlegg i Norsk Sjakkblad i bekrefter at kvinner på sjakkturnering var et sjeldent syn: «Kvinnene markerer seg i norsk turneringssjakk som en katt på hundeutstilling. De blir gjenstand for overraskede blikk og nysgjerrig, lavmælt «bakspill». Kvinnelige sjakkspillere er og blir en sjeldenhet»[12]. Det samme året ble ratinglisten publisert i sjakkbladet for første gang – av 428 spillere var tre kvinner representert. Den med høyest rating var Mary Klingen, som i mange år var, tidvis alene, på kvinnetoppen i Norge.

80-tallet: Norges første jente-NM

I 1980 skrev Mary Klingen historie da hun ble første kvinne til å vinne en åpen klasse i landsturneringen. Hun tok seieren i klasse to til enorm applaus på premieutdelingen [13]. Til tross for Klingens prestasjoner, var det få kvinnelige spillere og ikke et stort miljø på kvinnesiden. Riktignok ble det av og til arrangert turneringer for kvinner, som Stjernens turnering for skandinaviske kvinner i 1980 med 41 deltakere (26 fra Norge). Stjernen stilte blant annet med null kroner i startkontingent, gratis måltider på hotellet og premier til alle [14].

Her er det på sin plass å nevne Anna Elisabeth Westerlund (1907–1995) [15]. På 1900-tallet var Westerlund en landskjent kvinne og blant de som oftest figurerte i aviser og ukeblader som synsk. Blant annet har NRK lagd flere radiodokumentarer om henne. Nysgjerrige sjeler kan søke opp Radiodokumentaren: Kva skjedde på rom 708 fra 2009 og Mysterier fra Norge: Politiets synske hjelper fra 2023. Westerlund var også sjakkspiller, mangeårig kasserer i Norges Sjakkforbund og brydde seg særlig om de yngste. Hun støttet flere tiltak knyttet til satsning på jenter og kvinner, og donerte blant annet penger til de to kvinnene i Norge som først fikk en rating på over 1800 (de skulle få 2000 kroner hver) [16]. Da Westerlund døde i 1995, ble 120.000 kroner av arven hennes øremerket til jentesjakk [17]. I dag kåres det fortsatt skjønnhetspremier til tre partier i lilleputtklassen under landsturneringen og tre partier i lilleputtklassen under NM for jenter som premieres med medaljer til begge spillerne. Premiene kommer fra Anna Elisabeth Westerlunds minnefond [18].

Westerlunds innsats og donasjoner ga resultater. I 1983 ble datidens beste jentespiller, 18 år gamle Ingrid Dahl fra Asker, spurt hva hennes store mål i sjakken var: «Jeg skal i hvert fall prøve å oppnå 1800 i rating. Anna Elisabeth Westerlund har satt opp en pris på 2000 kroner til den første jenta som greier det»[19]. Som sagt, så gjort: Dahl ble den første kvinnen i Norge til å oppnå 1800 i rating, den første til å oppnå 2000 og Norges første WIM. Dahl forteller i samme intervju at det var en jenteturnering som gjorde at hun ble bitt av basillen, og på spørsmål om hva man kan gjøre for å få flere jenter med, svarte hun at det kanskje kunne være en idé med flere turneringer for bare jenter [20].

Bare to år senere ble det vedtatt at det skulle arrangeres NM for jenter under 20 år. Primus motor het Sigmund Salomonsen, som skrev brev og personlig innbydelse til alle jentemedlemmer i Norges Sjakkforbunds Ungdom (NSFU). På denne tiden var det rundt 3% kvinnelige medlemmer i Norges Sjakkforbund, og rundt 6% i NSFU. Mesterskapet ble avholdt for første gang på Karmøy året etter, og ble med 43 deltakere beskrevet som «en stor suksess» i Norsk Sjakkblad. Turneringen prydet bladets forside. Turneringen bestod av to klasser: junior(U20)/kadett(U16) som var sammen i én gruppe, og lilleputt (U13). Og hvem tror dere ikke var hedersgjest, turneringens høye beskytter og kvinnen som fikk æren av å spille det seremonielle førstetrekket i det første NM for jenter20? Det var Anna Elisabeth Westerlund.

Norges første juniormester på kvinnesiden var Sylvia Johnsen og i løpet av 80-tallet kom flere sterke, kvinnelige spillere på banen, blant annet nevnte Ingrid Dahl og Sheila Barth Stanford, som i fremtiden skulle bli den spilleren i Norge med flest OL-deltakelser uavhengig av kjønn og den andre kvinnen i Norge til å krysse 1800-grensen.

1990- og 2000-tallet: Nye deltakerrekorder og spennende spillere

Utover 90-tallet og tidlig 2000-tallet fortsatte NM for jenter som en årlig turnering med mange deltakere. Nye deltakerrekorder ble satt flere ganger på denne tiden: Fredrikstad (1998) med 66 deltakere, Sørum (2002) med 71 deltakere [22] og Sandnes (2003) [23] med 74 deltakere . I noen av mesterskapene på 90-tallet ble også spillere fra Danmark, Sverige og England invitert for å øke motstanden. I disse tilfellene fikk den beste norske spilleren tittelen «norgesmester», mens de utenlandske kunne vinne turneringen.

På 90-tallet utmerket Nina Hagesæther seg som den sterkeste i sine klasser på jentesiden. Hun tok gullet i NM for jenter 9 ganger i tidsperioden mellom 1989 og 1998. Et par år yngre var Silje Bjerke, som tok 7 gull i perioden mellom 1992 og 2002. Hun skulle senere bli den første norske kvinnen til å kvalifisere seg til eliteklassen i en landsturnering. Da Silje Bjerke hadde passert alderen for deltakelse i jente-NM, dukket det opp en ny, suveren jente i NM, som senere skulle dukke opp på FIDEs liste over de hundre beste jentene (U21) i verden [24] . Hun het Katrine Tjølsen og deltok for første gang i NM for jenter i 2003 [25]. Hun vant miniputtklassen, og i alle årene frem til sitt siste NM for jenter i 2010 gikk hun til topps i klassene hun var påmeldt i [26].

For øvrig er det mange suksesshistorier som begynner med jente-NM. Faktisk har alle norgesmestre for kvinner etter det startet opp igjen i 2019 (med unntak av de som ikke bodde i Norge som barn) begynt gullkarrieren med seier i sin aldersklasse i NM for jenter:

• Hanna Kyrkjebø – NM for jenter i 2010, NM for kvinner i 2019
  
• Monika Machlik – NM for jenter i 2007 og 2013, NM for kvinner i 2022
• Silje Bjerke – NM for jenter i 1992, 1995, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002. NM for kvinner i 2023.
• Sheila Barth Stanford – NM for jenter i 1988, 1989, 1990, 1991, 1992. NM for kvinner i 2024.

Mange av kvinnene som har deltatt og gjort det godt i NM for jenter har i tiden etter, i tillegg til å oppnå store resultater på brettet, også gjort en hederlig innsats for andre jenter og kvinner i sjakken.

På 90-tallet og tidlig 2000-tall ble NM for jenter dekket med reportasjer, intervjuer og partianalyser i barnas sjakkblad, «Førsteraden». Dessuten var ofte bladenes førsteside dedikert til turneringen:

2010-tallet: Seierssøstre og NM for kvinner

Gjennom 2010-tallet fortsatte jente-NM som tidligere, og gjennomsnittlig deltok 44 jenter per turnering fra 2010 til 2019. Av festlige begivenheter i jente-NM dette tiåret kan nevnes mange søskensuksesser!

• Tvillingsøstrene Hanna og Marte Kyrkjebø kom på 1. plass og 2. plass i lilleputtklassen i 2011.
• Tvillingsøstrene Monika og Edith Machlik kom på henholdsvis 1. og 2. plass i kadettklassen i 2013. Året etter kom Edit på 1. plass og Monika på 2. plass i ungdomsgruppen.
• Søstrene Næss vant hvert sitt gull i 2013. Maria Næss vant mikroputt mens Sara Næss ble norgesmester i lilleputt.
• De tre søstrene Skaslien vant i 2014 hver sin klasse i NM for jenter. Maria vant lilleputt, Ingrid miniputt og Eva mikroputtklassen [27].
• Søstrene Bella Marie Young vant mikroputtklassen mens storesøster Anna Ovidia Young vant miniputtklassen i 2019.

I 2019 ble NM for kvinner opprettet, og den første utgaven ble avholdt i Bærum. Turneringen hadde nå fått et annet format enn tidligere: for første gang var ikke NM for kvinner en del av landsturneringen. Dette tilrettela for at alle som ønsket å spille både NM for jenter/kvinner (i mars) og delta i NM/landsturneringen (om sommeren) fikk anledning til det. I denne første utgaven av nytt NM for kvinner spilte alle i samme gruppe, og første norgesmester for kvinner på denne siden av årtusenskiftet var Hanna Kyrkjebø.

2020 – 2025: Fra triumf til «tankekors» og tilbake igjen

Året etter ble NM for jenter og NM for kvinner samlet til ett arrangement for første gang, og avholdt med til sammen 71 deltakere fordelt på seks klasser. Jentene kunne delta i aldersklassene miniputt, lilleputt eller kadett/junior. For kvinnene var turneringen delt i tre nyopprettede klasser: hobby (uten rating), åpen klasse (for alle) og elite (kvalifisering). I 2021 ble turneringen avlyst på grunn av Korona.

I 2022 ble NMet avholdt i Bergen – en sjakkhelg med 6 turneringer på 5 dager, inkludert NM for jenter og NM for kvinner. Jenteklassene hadde 22 deltagere mens det i kvinneklassene var syv deltakere (tre i eliteklassen og fire i åpen klasse). Monika Machlik vant NM og kvalifiserte med det til VM i lyn og hurtigsjakk, og ble den første norske kvinnen som deltok i denne turneringen.

Det lave antallet deltakere førte til kritikk i de to største sjakknettsidene i Norge. På bergensjakk.no ble det skrevet et innlegg med følgende refleksjon: «Man må virkelig spørre om denne turneringen har livets rett. Det er ikke holdbart at arrangørene legger ned så store menneskelige og økonomiske ressurser i en turnering når interessen fra spillerne er nesten helt fraværende» [28]. Tromsøsjakk.no spurte seg om et NM med tre deltakere var ett fullverdig arrangement, og mente turneringen «ble en parodi takket være ekstremt dårlig deltakelse […] det er altså et tankekors at store ressurser brukes på kvinnesjakk – når utbyttet er så magert» [29].

Sjakkbladet, som i 2020 kalte NM for jenter og kvinner «sammenlignbart med landsturneringen», «en styrkende samling» og en suksess med «mye latter og pokal til alle som deltok» [30] viet nå én side til turneringen og én side til et debattinnlegg som svarte på nettsidenes kritikk. Sara Marie Skaug Bjørkly, som var en av de tre deltakerne i eliteklassen, mente det var feil å klandre kvinnene for den lave deltakelsen, og at det var rom for forbedring på arrangørsiden:

«En kan spørre seg om riktig fokus for et arrangement rettet mot kvinner er å la en stor del av mobiliseringen være for tilstedeværelsen av en mannlig GM. Eller å bruke stor kapasitet på å mobilisere for sideturneringer kun for menn og gutter, med fokus på at det er noe for alle. Er det riktig tidspunkt å arrangere et NM midt mellom de to største individuelle norske turneringene; Kragerø og Fagernes? Og at på til midt mellom to skoleferier? Er det riktig at det kjøres NGPer og kretsmesterskap samtidig som et NM?»

Hun pekte også på at klubbene kunne ta større ansvar i markedsføringen, og anbefalte NSF å sende ut et evalueringsskjema til kvinner for å kartlegge hva som kunne gjøres bedre neste år [31].

Og året etter fikk pipa en annen lyd – der det i Bergen (2022) var syv kvinnelige deltakere, var det i Hamar (2023) 36 kvinner fordelt på tre klasser (elite, åpen og hobby) og 38 jenter. Bergensjakk og Tromsøsjakk dekket alle runder og klasser, og turneringen ble en suksess.

I 2024 var Karmøy – der også første jente-NM ble arrangert. Flere av deltakerne i NM for kvinner deltok også på det første NM for jenter i 1986, blant dem Sylvia Johnsen og vinneren av eliteklassen 2024, Sheila Barth Stanford [32].

2025 og utover: tiden vil vise

Sjakken viser oss til stadighet makten som ligger i å lære av sine feil, og mens historien om NM for jenter i all hovedsak er en oppmuntrende fortelling, er historien om NM for kvinner en historie om prøving, feiling og justering. Men også en beretning om frivillige, skribenter, arrangører, dommere og beslutningstakere som har jobbet beinhardt og brukt krefter, tid og ressurser for å skapet et godt tilbud for jenter og kvinner i norsk sjakk. Særlig vises i historien hvordan enkeltindividers optimisme og engasjement har hatt stor betydning for jente- og kvinnesjakken de siste hundre årene.

I år blir NM for jenter og kvinner som sammenslått turnering arrangert for femte gang. For første gang skal turneringen direktesendes på internett med kommentatorer. Dette foregår på Solveig Fribergs Twitch-kanal, Rookie Redhead, og med seg har hun gjester som mange kjenner fra TV-sjakk som Torstein Bae, Heidi Røneid, Hans Olav Lahlum, Jon Ludvig Hammer og Maud Rødsmoen.

Nyoppstartede Vestby Sjakklubb har senket deltakeravgiften, og byr på sidearrangementer og pizzakveld (i samarbeid med Sjakk & Samfunn). Med 58 påmeldte jenter og 37 påmeldte kvinner per
6. februar har Vestby satt deltakerrekord allerede en uke før turneringsstart.

Med mye opp og ned vil det nok være forhastet å konkludere etter kun fem år med NM for jenter og kvinner som sammenslått turnering. Men kanskje kan vi håpe at deltakerantallet og interessen for årets mesterskap kan tyde på at vi, snart nitti år etter første NM for kvinner, begynner å finne frem til mesterskapets form? Vi gleder oss til å følge med videre!