Sjakk, fellesskap og litt mindre ensomhet

Hvordan får vi folk ut av ensomhet? Et bredere aktivitetstilbud er et steg i riktig retning.

Det siste halvåret har vi jobbet for å integrere sjakk som en naturlig del av tilbudet til biblioteker i hele landet. Det er en jobb som føles meningsfull fordi vi elsker sjakk, men enda mer fordi vi ser hvordan sjakk på biblioteker kan være med til å føre mennesker sammen – og inkludere flere i samfunnet.

En av våre største inspirasjonskilder har fra dag 1 vært et sjakktilbud som ble startet opp på Bøler bibliotek i 2016. «Sjakk for flyktninger», het tilbudet da, og var et tiltak myntet på flyktninger. Ved å tilby sjakk, tenkte initiativtakerne, får nyankomne muligheten til å komme seg ut av asylmottak og inn i samfunnet.

«Sjakk for flyktninger» vokste seg etter hvert til å bli et tilbud for «alle andre» også, for til Bøler kom det jo ikke bare flyktninger, men folk fra hele Oslo som syntes at det var hyggelig å møte andre over et parti sjakk.

Møteplasser som "Sjakk for flyktninger og alle andre" bidrar til å gjøre Norge til et litt varmere samfunn – og det er det sårt behov for. Norge er et av verdens beste land å bo i, men ensomhet er et problem også her. Så vanskelig er problemet at det ikke finnes entydige svar på hvordan ensomheten arter seg og hvor utbredt følelsen er blant nordmenn.

Det er likevel god grunn til å ta ensomheten på alvor, for konsekvensene av ensomhet er nedslående: «Ensomhet er knyttet til lavere levealder, dårligere immunforsvar, hjerte- og karsykdommer og dårlig søvn. Blant annet.»

---

Fantasivenner på cella

Få steder viser ensomheten seg så tydelig som i fengsler, vårt neste satsingsområde fra nyåret av. Fengselsvesenet i Norge havner ofte på topp når det gjøres kåringer av verdens beste fengsler – og det med god grunn, fengslene i Norge holder langt høyere standard enn mange fengsler rundt om i verden.

Men heller ikke i norske fengsler er alt på stell, og den siste tiden har soningsforholdene i Oslo fengsel blitt møtt med sterk kritikk, som følge av regjeringens kutt i budsjettene til Kriminalomsorgen.

Kuttene har ført til at flere og flere innsatte opplever ubegrunnet isolasjon.

I kronikken «Fantasivenner på cella» fra september tidligere i år skriver Marius, innsatt og programleder i RøverRadioen, om følelsen av å sitte i isolasjon. Time etter time, dag etter dag.

Marius beskriver en hverdag som bare blir dystrere. Om hvordan de mørke tankene kommer snikende, om monotonien, om tabletter du får for å sove, om hvordan TV-en blir din eneste samtalepartner. Om hvordan du ikke orker å møte andre når det endelig er «lufting». For også i fengsler kan du stenge deg inne, forklare Marius. Cella blir det trygge stedet. Der har du dine rutiner:

«Jeg sitter 23 timer hver dag på en celle som er sju kvadratmeter. Det gjør noe med deg. På det verste kan jeg tilbringe 27 timer her. Tårene renner og alt fokus forsvinner. Savnet etter barn, familie, nettverk. Savnet etter å føle seg verdt noe.»

---

Ensomhet i mange former

Men det er ikke alltid like lett å få øye på ensomheten. Tidligere denne måneden fikk vi besøk av den engelske forfatteren Carl Portman, som har jobbet med sjakk i fengsler i en årrekke, og i forkant av besøket fra Portman bladde jeg meg gjennom boka hans, «Chess Behind Bars».

I boka skriver Portman om sine erfaringer med å jobbe med sjakk i fengsler – et skikkelig nisjeemne, men Carl gir temaet allmenverdi når han peker på at vi alle kan ende opp som fanger av våre tanker eller livssituasjon:

«We tend to think of prison in a physical sense, as an institution with walls and bars, yet there are also prisons of the mind: psychological prisons. For example, people may be ‘doing time’ in an unrewarding job or an unhappy relationship. People may be lonely and yearn for some kind of meaningful distraction from their situation.”

Disse mange forkledningene gjør det kanskje enda vanskeligere å få helt tak på hva ensomhet egentlig er. Det som imidlertid er ganske sikkert er at flere og et bredere aktivitetstilbud vil gi folk muligheten til å tre ut av ensomheten og inn i samfunnet.

Det var akkurat det som skjedde for mange av flyktningene som begynte å besøke Bøler bibliotek regelmessig tilbake i 2016. De ble en del av samfunnet, fikk seg jobb og slo seg til ro i Norge.

Men mange av de samme menneskene kommer fortsatt til Bøler for å spille sjakk. De har blitt en del av gruppen «alle andre», som synes det er hyggelig å møtes over en prat, en kaffe og et parti sjakk.