8. mar. 2019
Skole
Gjesteblogg: Den store overveldende masse!
Ideen var klar. Melde seg opp på sjakklærerkurs og få sjakkutstyr til skolen, for å kose seg med en liten gruppe elever som jeg kunne dyrke frem en sjakkinteresse hos. Jeg hadde også en liten baktanke i det å skulle finne noen lovende talenter som kunne ta opp kampen med noen veldig sterke unge gutter som jeg treffer i sjakklubben. De barna går på en annen barneskole og i det siste har jeg spilt ganske jevnt med han som er sjakklærer på den skolen de går. Om jeg ikke kan slå ham direkte så kanskje jeg kunne finne noen talenter som kunne slå elevene hans. Hovedpoenget for å starte med skolesjakken var likevel ganske nobelt. For enkelte elever kan det være gull verdt å ha en arena hvor de kan utfolde seg uavhengig av fysiske forutsetninger. Jeg vet godt at sjakk kan gi elever som sliter med å hevde seg i fysiske aktiviteter et positivt løft, og i høst har selv New York Times hevdet at det er blitt kulere å være god i sjakk (https://www.nytimes.com/2018/11/21/sports/world-chess-magnus-carlsen.html). Sjakk har alltid i mine øyne vært en flott aktivitet, men aldri for de store massene.
På sjakklærerkurset greide vi med nød å neppe å samle seks lærere som ønsket å starte med sjakk i skolesammenheng. Det passet perfekt inn i mine fordommer. Jeg startet friskt opp på trinnet jeg underviser med sjakk undervisning og spilling koblet opp mot belønningstimer og andre timer hvor det passet. Jeg ble overrasket over hvor mange elever som gjerne ville spille sjakk flere ganger, men jeg tenkte at det kunne forklares med at de fikk variasjon fra de faste fagene. Ikke i mine villeste fantasier kunne jeg forutse det som skulle komme. Jeg sende ut mail til alle kollegaer på skolen og inviterte elevene til sjakkspilling i langfri. På den første spilledagen var det strålende sol og varmt ute så jeg var veldig spent på hvor mange som ville dukke opp for å gidde å sitte inne og spille sjakk i stedet for å være ute. Jeg hadde kledd meg med ambisjon og håpte på en hyggelig gruppe. Jeg hadde rigget opp 20 brett for å være på den sikre siden, men hadde du spurt meg om hvor mange som kom til å komme så ville jeg kanskje forventet 20 elever fra hele skolen. Det kom overraskende nok 46 spillende barn på første samling og jeg måtte grave frem de tre siste brettene som jeg hadde sett innerst i et skap. Noen av elevene var helt ferske, mens andre var tydelig komt en del lenger. Etter et par minutter med basisopplæring fikk de spille fritt.
[caption id="attachment_1233" align="alignleft" width="277"]
Køen utenfor klasserommet som alt var fullt.[/caption]
På slutten av dagen så kom jeg i snakk med en kollega om at jeg syns det var så kjekt at så mange hadde komt for å spille, men at det så ut som det var så mange fra omtrent samme alder. Da fikk jeg mitt første sjokk. Kollegaen min forklarte at de 46 elevene var fra bare to klasser. TO KLASSER??? Omtrent 55 elever totalt og 46 av dem ville heller spille sjakk enn å leke ute i finværet!! Etter hvert fikk jeg vite at det var ingen andre lærere som hadde husket å minne elevene på at det var sjakkspilling i friminuttet. Jeg kjente jeg ble litt svett og lurte på hva hadde jeg egentlig startet. Raskt sendte jeg ut en ny mail til mine kollegaer og forklarte at siden interessen var såpass stor så måtte jeg begrense neste sjakkøkt til å kun gjelde for to trinn. Det er 3 klasser på hvert trinn, så dette mente jeg skulle være overkommelig. Det at det hadde kommet så mange fra to klasser mente jeg måtte være litt tilfeldig, og det var jo ikke sikkert at så mange av de som hadde vært der engang kunne tenke seg å spille igjen.
Det var tid for å spille i langfri igjen. Denne gangen følte jeg meg godt forberedt med å ha rigget opp alle de 23 brettene jeg kunne oppdrive og fikk med meg en kollega som kunne å spille sjakk. Sammen skulle vi veilede og hjelpe de unge håpefulle som kom for å spille sjakk. Jeg hadde glemt noe viktig. Jeg hadde glemt Magnus Carlsen. Jeg hadde glemt at i de tusen hjem så hadde tv-ene lyst opp i sort og hvitt. Jeg hadde glemt at der hjemme var det mødre og fedre som ikke hadde tid til å hjelpe med leksene fordi de bare måtte se om det ble enda et remis mellom Carlsen og Caruana. Jeg åpnet dørene til klasserommet og ble rent overende og dyttet tilbake i klasserommet av små barn som trengte seg på. Det i seg selv er et forunderlig syn siden jeg er stor nok til å kunne romme fire barneskoleelever og fortsatt ha plass til overs. Det store sjokket kom når det ikke tok slutt. Elevene bare fortsatte å strømme inn og jeg måtte raskt avgjøre flere små krangler over hvem som skulle spille på de få stakkars brettene jeg hadde. Det er en liten krise når ca 80 elever strømmer inn i et klasserom dimensjonert for 25, 23 brett stod fremme og alle prater i munnen på hverandre og forventer at de skal få spille og at jeg kan hjelpe de. Etter friminuttet var jeg svett!
Det var herlig med en så stor sjakkinteresse og interessen bare fortsatte hele høsten. Selv etter at VM var over så fortsatte elevene å strømme på. 2/3 deler av elevene på 3. og 4. trinn ville heller spille sjakk enn å være ute på den første dagen med snø.
Etter hvert så ble det noe komplisert å ha sjakk i friminuttene, så jeg satte opp to puljer rett etter skoletid på torsdag. Dette var et positivt grep. Vi fikk bedre tid til spilling og mindre tid som gikk vekk til rigging og opprydding. Det ble litt mindre elever, men de som kom var svært engasjert. Nivået på elevene er fortsatt svært variabelt og det er vanskelig å undervise på en måte som treffer alle. Et grep som gjorde det lettere var at de elevene som hadde Ipad kunne bruke den. Noen ville gjerne løse oppgaver på www.lichess.com, mens andre spilte mot hverandre med hadde støtte i funksjoner som viste hvordan brikkene flyttet. Vi har også en lang vei på å øve når det kommer til ro rundt sjakkbordet. Entusiasmen overgår evnen til å følge regler og anmodninger.
Et ønske for tiden fremover er å kjøre skoleturnering og lære barna mer om hvordan de kan spille på tid. Med tidskontroll blir det også lettere å planlegge hvor lenge et parti skal vare. Det er dessverre usikkert om det ligger noen midler ved skolen til innkjøp av sjakklokker så jeg har en bønn til alle sjakkentusiaster der ute om hjelp til å få sjakklokker og til gjennomføring av en skoleturnering.
Hilsen fra Halfdan Andestad, en svett sjakklærer ved en barneskole i Molde.
Køen utenfor klasserommet som alt var fullt.[/caption]
På slutten av dagen så kom jeg i snakk med en kollega om at jeg syns det var så kjekt at så mange hadde komt for å spille, men at det så ut som det var så mange fra omtrent samme alder. Da fikk jeg mitt første sjokk. Kollegaen min forklarte at de 46 elevene var fra bare to klasser. TO KLASSER??? Omtrent 55 elever totalt og 46 av dem ville heller spille sjakk enn å leke ute i finværet!! Etter hvert fikk jeg vite at det var ingen andre lærere som hadde husket å minne elevene på at det var sjakkspilling i friminuttet. Jeg kjente jeg ble litt svett og lurte på hva hadde jeg egentlig startet. Raskt sendte jeg ut en ny mail til mine kollegaer og forklarte at siden interessen var såpass stor så måtte jeg begrense neste sjakkøkt til å kun gjelde for to trinn. Det er 3 klasser på hvert trinn, så dette mente jeg skulle være overkommelig. Det at det hadde kommet så mange fra to klasser mente jeg måtte være litt tilfeldig, og det var jo ikke sikkert at så mange av de som hadde vært der engang kunne tenke seg å spille igjen.
Det var tid for å spille i langfri igjen. Denne gangen følte jeg meg godt forberedt med å ha rigget opp alle de 23 brettene jeg kunne oppdrive og fikk med meg en kollega som kunne å spille sjakk. Sammen skulle vi veilede og hjelpe de unge håpefulle som kom for å spille sjakk. Jeg hadde glemt noe viktig. Jeg hadde glemt Magnus Carlsen. Jeg hadde glemt at i de tusen hjem så hadde tv-ene lyst opp i sort og hvitt. Jeg hadde glemt at der hjemme var det mødre og fedre som ikke hadde tid til å hjelpe med leksene fordi de bare måtte se om det ble enda et remis mellom Carlsen og Caruana. Jeg åpnet dørene til klasserommet og ble rent overende og dyttet tilbake i klasserommet av små barn som trengte seg på. Det i seg selv er et forunderlig syn siden jeg er stor nok til å kunne romme fire barneskoleelever og fortsatt ha plass til overs. Det store sjokket kom når det ikke tok slutt. Elevene bare fortsatte å strømme inn og jeg måtte raskt avgjøre flere små krangler over hvem som skulle spille på de få stakkars brettene jeg hadde. Det er en liten krise når ca 80 elever strømmer inn i et klasserom dimensjonert for 25, 23 brett stod fremme og alle prater i munnen på hverandre og forventer at de skal få spille og at jeg kan hjelpe de. Etter friminuttet var jeg svett!
Det var herlig med en så stor sjakkinteresse og interessen bare fortsatte hele høsten. Selv etter at VM var over så fortsatte elevene å strømme på. 2/3 deler av elevene på 3. og 4. trinn ville heller spille sjakk enn å være ute på den første dagen med snø.
Etter hvert så ble det noe komplisert å ha sjakk i friminuttene, så jeg satte opp to puljer rett etter skoletid på torsdag. Dette var et positivt grep. Vi fikk bedre tid til spilling og mindre tid som gikk vekk til rigging og opprydding. Det ble litt mindre elever, men de som kom var svært engasjert. Nivået på elevene er fortsatt svært variabelt og det er vanskelig å undervise på en måte som treffer alle. Et grep som gjorde det lettere var at de elevene som hadde Ipad kunne bruke den. Noen ville gjerne løse oppgaver på www.lichess.com, mens andre spilte mot hverandre med hadde støtte i funksjoner som viste hvordan brikkene flyttet. Vi har også en lang vei på å øve når det kommer til ro rundt sjakkbordet. Entusiasmen overgår evnen til å følge regler og anmodninger.
Et ønske for tiden fremover er å kjøre skoleturnering og lære barna mer om hvordan de kan spille på tid. Med tidskontroll blir det også lettere å planlegge hvor lenge et parti skal vare. Det er dessverre usikkert om det ligger noen midler ved skolen til innkjøp av sjakklokker så jeg har en bønn til alle sjakkentusiaster der ute om hjelp til å få sjakklokker og til gjennomføring av en skoleturnering.
Hilsen fra Halfdan Andestad, en svett sjakklærer ved en barneskole i Molde.